Nordmenn handler mer på nett etter utbruddet av korona  

I april har nettkjøp i Norge økt med 32 prosent. Shoppingen drives av rasjonelle behov, fremfor følelsesmessige ønsker. 

Etter utbruddet av korona handler nordmenn på nett som aldri før. Det viser studier gjort av AfterPay Insight. Her ble handlemønstrene til 3,400 norske forbrukere analysert, og tallene viser at vi i slutten av april kjøpte hele 32 prosent mer enn i mars-måned – da korona – viruset først rammet landet. 

AfterPay har analysert andre lands kjøpemønstre, og det kommer tydelig frem at nettforbrukere i Norge har endret sine kjøpevaner mest. Selv om mange er skeptiske når det kommer til hvordan nordmenn vil handle i fremtiden, øker stadig mengden av nettkjøpene våre seg. Her til lands ser vi også at gjennomsnittspersonen som handler på nett for det meste drives av rasjonelle grunner til å fullføre kjøp, men samtidig synes svært mange kunder synes det er viktig å støtte sine lokale fysiske butikker. 

Det er de eksisterende nettkundene som kjøper mest 

Økningen i nettkjøp  under korona kommer for det meste fra kunder som allerede handler mye på nett. Det er dermed ikke slik at flere nordmenn nødvendigvis handler på nett, men de som allerede gjør det har økt mengden varer de bestiller. Forskningen til AfterPay viser også at det er de hyppige nettkundene som oftest endrer sine handlemønstre. Her tyder mye på at denne gruppen beveger seg mer og mer bort fra fysiske butikker. Dette kommer spesielt til syne når man ser på hvordan matvarer handles. 

Gjør utbruddet av korona oss handlegale på nett?

Undersøkelsen gjort av AfterPay viser tydelig at økningen av netthandling i Norge tok av for alvor etter koronautbruddet. Fra begynnelsen til midten av april så man et solid hopp, og i slutten av måneden hadde økningen nådd 32 prosent, sammenlignet med hva det lå på før utbruddet av korona.

AfterPay har også funnet noen særlig interessante tall ved å dele ulike nettkjøpere inn i forskjellige kategorier under denne perioden. De hyppigste handlerne på nett, la oss kalle dem storforbrukerne, ble betegnet som de som hadde gjort 5 eller flere kjøp over nett i løpet av de siste to ukene. De hyppigste handlerne på nett, la oss kalle dem storforbrukerne, ble betegnet som de som hadde gjort 5 eller flere kjøp over nett i løpet av de siste to ukene. Etter utbruddet av korona kom det frem at denne gruppen nesten doblet seg, fra å være kun 5 prosent av kjøpemassen, til å bli 9 prosent a kjøpemassen mot slutten av april. 

Fra et salgsperspektiv pleier som regel denne gruppen kjøpere å være relativt liten, men likefult utgjør den en utrolig viktig kjøpegruppe. Selv om storforbrukerne i Norge eksempelvis bare representerte 9 prosent av alle nettkunder i slutten av april, stod de likevel for 43 prosent av alle kjøpene i løpet av samme tid! Ikke nok med det – gruppen har faktisk både økt i omfang, og de handler mer. I slutten av mars stod nemlig denne gruppen for 28 prosent av all netthandel i Norge, mens de som sagt stod for hele 43 prosent i slutten av april. 

 På den andre siden av spekteret har AfterPay funnet at det har blitt færre kjøpere i Norge som sjeldent handler på nett i løpet av samme tid. Dette kan tyde på at de også har begynt å handle oftere. 

Hvem handler hvordan? 

Som sagt har AfterPay delt inn netthandlene nordmenn i ulike kategorier. De har undersøkt storforbrukerne, som handler 5 eller flere ganger på nett, mediumforbrukerne, som handler 2-4 ganger på nett, og småforbrukerne, som handler enda sjeldnere enn dette. 

Storforbrukerne er gjerne kunder mellom 25-44 år, de har ofte en fulltidsjobb med god lønn. 6 av 10 er kvinner, og storparten har familier og bor i urbane områder. Etter koronautbruddet økte denne gruppen betraktelig. Samtidig som denne økningen inntraff ble også gruppedynamikken endret. Nå inneholder den nemlig mange flere foreldre enn tidligere. 

Mediumforbrukerne har også sett en viss vekst etter koronautbruddet her til lands. Denne gruppen har kjøpere i alle aldre, med unntak av de over 65+. Gruppen er overrepresentert av arbeidende kvinner. 

Småforbrukernes demografi matcher godt med gjennomsnitts-nettkjøperen i Norge, mens de som ikke handler over nett ofte er over 55 år, har en gjennomsnittlig lavere inntekt enn kjøperne i de andre gruppene, og er ferdige med barnefamilie-stadiet. 

Hvorfor har handlemønstrene våre på nett endret seg så drastisk? 

Etter at utbruddet av korona traff Norge, har det vært to avgjørende faktorer som har medvirket i å endre våre handlemønstre på nett. Først og fremst har flere nordmenn kjøpt mer online enn tidligere, slik at de kan unngå å møte andre mennesker unødvendig. For det andre har det rett og slett vært mer praktisk å kjøpe mer på nett, da mange i denne perioden har vært mer hjemme. 

En annen faktor som har økt motivasjonen til flere har kjøpt varer på nett, har nok også bunnet i rasjonell tenkning og praktiske årsaker. Da mange butikker begynte å stenge dørene, og flere opplevde å bli utsolgt for visse varer ble det enklere å handle over nett. I de tidlige fasene av pandemien måtte også mange bli hjemme grunnet karantene, eller man valgte å bli hjemme av frykt for å smitte nær familie. 

Da flere nordmenn begynte å tilbringe mer tid hjemme, steg også behovet for visse varer eller tjenester for mange. Det er naturlig å tenke at matbehovet økte, da mange med hjemmekontor ikke lenger kunne spise lunsj på jobben. Andre ting som kaffe eller toalettpapir kan det også ha vært et større behov for med hele familien mer på plass i eget hjem enn vanlig. 

Selv om det ofte er billigere priser på nett, virker det ikke som at prisforskjellene fra nettbutikker og fysiske butikker har vært en motivasjon bak et økende nettsalg, spesielt ikke fra storforbrukerne. 

Grunner til å kjøpe mindre på nett 

Selv om nettsalg har sett en økning i april, har mange nordmenn under pandemien forsøkt å handle mindre. Flere hevdet under utbruddet av korona at hovedgrunnen for å handle mindre på nett hang sammen med et ønske om å være forsiktig med pengebruken sin grunnet en usikker økonomisk fremtid for Norge. I tillegg ville flere gjerne konsumere mindre på generell basis. 

Denne motivasjonen har endret seg gjennom april. Å ville forbruke mindre virket i slutten av måneden som en større motivasjon enn å passe på økonomien grunnet koronaviruset. Det har også virket som at flere gjerne vil være med på å støtte lokale butikker. 

For de som handler regelmessig på nett har en motiverende faktor bak å minske kjøpene sine vært frykten for forsinkede pakker og leveringer, eller rett og slett av man ikke mottar det man bestiller, grunnet koronakrisa. 

Hva bekymrer norske nettkunder seg for i etterkant av koronautbruddet, og hvordan på virker dette nettsalg? 

For norske nettkunder har bekymring for egen helse holdt seg stabil under hele koronakrisa, men bekymringen for egen privatøkonomi har økt noe. I slutten av mars meldte, ifølge AfterPay, 35 prosent av norske nettkunder at de bekymret seg over egen økonomi. I slutten av april hadde dette tallet økt til 38 prosent. 

Koronakrisa har utvilsomt en stor påvirkning på norske nettkjøp, og det samme har bekymring i forbindelse med denne krisa. Generelt sett kan vi si at jo mer bekymret en kunde er for korona, både når det kommer til helse og økonomi, jo mer vil han eller hun handle på nett. Mye tyder også på at storforbrukerne er den mest bekymrede gruppen, etterfulgt av mediumforbrukerne og småforbrukerne. Det er også verdt å merke seg at de fleste nettkunder i Norge er mer bekymret for helsa si, enn økonomien. 

Hvordan har koronautbruddet påvirket hva nordmenn handler på nett? 

Visse varer og produktkategorier har sett en stor økning etter utbruddet av korona i Norge, men har siden utbruddet begynt å synke igjen. Her kan vi eksempelvis nevne mote, hobbyartikler, media og underholdning, samt interiør og møbler. 

Andre kategorier merket en nedgang etter koronautbruddet, men har siden tatt seg opp igjen. Disse kategoriene omfatter blant annet hageverktøy, sportsprodukter, kosmetikk og skjønnhetsprodukter, elektronikk og telefoni, samt kjøkkenutstyr. Det finnes også flere kategorier som merket en negativ påvirkning etter at koronaviruset kom til landet. Dette kan for eksempel være reisebestillinger, billetter, transport, utstyr til kjæledyr og bygge-utstyr eller verktøy. 

De nettkategoriene som har sett en stabil økning etter koronautbruddet, og som fremdeles gjør det bra er helseprodukter og helsemat, leker, Take away-mat og vanlige matvarer. Et dypdykk ned i analysene fra AfterPay viser at nettkjøp av mat og dagligvarer, samt Take away-mat, henger tett sammen med kjøpsfrekvensen på nett. Dette indikerer at du gjerne er en hyppig nettkunde dersom du endrer måten du kjøper mat på – fra fysiske butikker til nettbutikker.  

Kommer nordmenn til å kjøpe mer på nett eller mindre på nett i sommermånedene? 

I Norge forteller norske kunder at de gjerne vil minske netthandlingen sin fremfor å øke den i månedene som kommer. Her til lands spådde også nordmenn at de ville kjøpe så og si det samme antallet varer på nett i mars, som i april. Likevel er et mye som tyder på at nettkjøpene øker.

Selv om det meste indikerer at nordmenn kommer til å handle mer over nett også i mai, er det vanskelig å anslå eventuelt hvor mye mer. 

Hvilke varer kommer vi til å kjøpe mer av, og hvilke vil se en nedgang? 

Som sagt har både interiør, kjøkkenutstyr, leker, sportsutstyr og hageverktøy sett en økning i salg den siste tiden. Salget av disse varene kan fortsette å øke noe fremover, men hvor mye er vanskelig å anslå. Når det kommer til reiser og transport, samt ulike typer billetter ser det på den andre siden mørkt ut. 

Økningen på 32 prosent av nettkjøp i Norge kommer stort sett av at det er de som allerede handler mye på nett, nå handler mer. Det er dermed ikke slik at de som ikke handler på nett, nå har gått over til nettbasert handel. Dette kan være med på å avgjøre hva det selges mye av, og hva det selges lite av. 

Norske nettkunder kan komme til å bli mer kravstore 

Analysene til AfterPay viser at nordmenn foretrekker å handle på nett i nettbutikker de allerede er godt kjent med. Ellers velges nettbutikker og varer på nett gjerne utfra pris. Samtidig setter mange kjøpere nettsikkerhet høyt, og det er viktig for flere at nettbutikken de handler hos er sikker. 

Mye tyder på at storforbrukerne stiller de høyeste kravene til sine leverandører på nett. Dette er en gruppe kunder som på mange måter kan anses som mer modne enn mediumforbrukerne og småforbrukerne. De to sistnevnte gruppene stiller selvsagt også krav, og vil eksempelvis legge mye vekt på tidligere erfaring med nettbutikken de handler i, priser og sikkerhet på siden, samt levering. Storforbrukerne på sin side trenger ikke nødvendigvis være like godt kjent med nettbutikken de handler i eller sikkerhet, men legger desto høyere krav på leveringstid. I en viss grad stiller de også høyere krav til lave priser, fleksible leveringsmuligheter, informasjon om varene og god kundeservice. 

Når vi ser på hvem som handler mest på nett er det naturlig å tenke at nettbutikker fremover vil få mer kravstore kunder som vet hva de ønsker. I etterkant av koronautbruddet kan det også virke som at viktigheten av kjennskap til en nettbutikk, god erfaring med tidligere kjøp, priser og en sikker side vil veie tyngre fremover.  

Hvordan vil kunders forventninger påvirke norske nettbutikker? 

I følge AfterPay er norske nettkunder i dag godt fornøyde med flere av sine nettkjøp. Det virker som at nordmenn først og fremst er tilfredse med betalingsprosessen de møter i flere nettbutikker. Deretter er det pris som scorer høyt, etterfulgt av nettsidesikkerhet og produktutvalg og tilgjengelighet. 

Det norske nettkunder virker minst fornøyd med er returmuligheter og prosessen rundt returnering av varer. Etter utbruddet av korona er det også misnøyen rundt leveringstid som har økt mest. Av alle kundegruppene fremkommer det at småforbrukerne er de minst fornøyde alt i alt. Denne gruppen kunder er minst fornøyd med vareutvalget i nettbutikker, betalingsprosessen, shipping og levering, samt returnering. 

Hva kan nettbutikker gjøre etter korona for å få mer fornøyde kunder? 

Nettbutikker kan jobbe med flere ting dersom de ønsker en mer fornøyd kundebase i Norge. Først og fremst kan man nok vinne mye på å tilby flere ulike leveringsmuligheter. Hurtiglevering er for eksempel noe mange savner. Å kunne velge den type levering man selv føler passer best for ens eget behov er det mange kunder som setter pris på. 

Returnering er noe samtlige kundegrupper uttrykker misnøye rundt. Her kan man tjene mye på å ta en gjennomgang av hva nettbutikkens polise rundt returnering er per i dag – for så å se om endringer kan føre til forbedringer. Hva er reglene til nettbutikken rundt retur per i dag? Hvor lang tid tar det å behandle returvarer? Når får kundene pengene sine tilbake? Kan kundene returnere varer kjøpt på nett i en fysisk butikk? Gjør du det enkelt å sende varer tilbake i posten?  

I dag er det også mange kunder som responderer godt på å kunne kjøpe varer som kan sendes ut samme dag som man bestiller de. Å informere godt om dette, eksempelvis ved siden av prismarkeringen, er brukervennlig. I tillegg kan det også hjelpe deg med å slå konkurrenter som til og med har lavere pristilbud enn det du har! 

Hvis du har mulighet til det kan det også lønne seg for deg å tilby henting av varer i butikk eller på lager. Da vil mange kunder slippe å irritere seg over eventuelle forsinkelser i levering, som flere nå møter på grunnet koronasituasjonen. Husk at fornøyde kunder gjerne handler igjen. Å fokusere på kundeservice, kundekommunikasjon og en bedre kundereise, vil utvilsomt lønne seg for norske nettbutikker.  

Ta kontakt med Moo Gruppen i dag!

Moo Gruppen har vært med på store deler av den veksten vi har sett hos nettbutikker. Mange av nettbutikkene har vi tross alt vært med på å utvikle. Vi kan også hjelpe din butikk med å vokse til helt nye nivåer gjennom beviste strategier.

Den beste tiden å starte en nettbutikk, eller videreutvikle en eksisterende en, er her og nå. Ta kontakt med Moo Gruppen i dag for en helt uforpliktende prat! Da kan vi kartlegge hvilke behov din nettbutikk har, slik at du kan kapre kundene!

Kontakt oss her→